PRINSESSA PÅ ERTA

Det er berre å innrømme; eg trur eg er litt sart. Ikkje mentalt eller sjelelig, men reint fysisk. Og eg legg skulda på familie, venner og meg sjøl, som alle har vore med og gitt meg "dårlege" vanar.

Eg eig nemleg ikkje uthaldenhet i desse omgivelsane. I dag måtte eg gå ut frå kyrkja midt i gudstenesta, eg vaknar og flyttar rundt i senga om natta, og eg vrir meg og skiftar sittestilling heile tida når eg sit i ein stol.
Årsak: eg er godt vant. Heime er det puter, tepper, pleidd, polstring, vatt, fleece, madrass på madrass osv. Og eg elskar det. Eg elskar å legge mjukt oppå mjukt og så synke ned mellom puter, tepper og dyner. Eg elskar å breie over meg eit mjukt pleidd og legge ei ekstra pute bak ryggen.

Då er det ikkje enkelt å sitte på harde trestolar, eller kyrkjebenkar i timesvis. Heller ikkje å sove natta gjennom på ei madrass som følger kroppen såpass at det neppe er meir enn 2 cm mellom meg og sengebunnen der eg er på mitt tyngste. Sofaputene klarer heller ikkje halde meg på plass i mange timar.

Eit av måla for i år må altså være å bli meir uthaldande. Eg trener på dette det meste av tida, men blir det for mykje for meg så tar eg litt fri frå treninga og går og set meg i kontorstolen min. Den har god polstring den:-)

JODA, NOE ER LITT SKUMMELT

-Er det ikke noe som er skummelt da? fikk jeg spørsmål om nettopp. - Eller ekkelt?

Og jo, det er det. Jeg er ikke en veldig reisevant person som snakker mange språk, er trygg og selvsikker i hver en situasjon og som synes absolutt alt er spennende eller en utfordring.

Også i Norge har jeg opplevd at det er litt skummelt å flytte til et nytt sted, spesielt når det blir natt og det i tillegg er et gammelt hus med nye, ukjente lyder. Her i Kamerun er jo lydene enda mer ukjente.

Det å skru på lyset i et mørkt rom har jeg kjent kan være litt ubehagelig. Tenk om det skulle være noe der. Kakerlakker, slanger, firfisler (som jo egentlig er ganske fine) eller noe annet jeg ikke er vant med. Merker at det blir lettere for hver dag som går, og i dag kikka jeg faktisk under senga for første gang:-)

Innimellom lurer jeg også på hva menneskene rundt meg tenker om meg. Synes de det er spennende med noen utenfra, eller oppleves jeg provoserende for enkelte? I Norge finnes det jo mennesker som blir provosert og som avskyr  på grunnlag av hudfarge. Er det mange her som tenker på samme måte? Jeg er jo så veldig synlig her. Dette er tanker som gjerne kommer når det er mørkt.

For det er absolutt ingenting i hverdagen som tyder på at menneskene rundt meg synes ille om meg. Ingen stygge blikk eller dårlig behandling. Nesten litt vanskelig å tro. Skulle ønske jeg kunne garantert samme behandling av dem dersom jeg inviterte dem med meg hjem.

Hadde også en slitsom natt nylig. Tidligere den dagen hadde vi snakka litt om at en kanskje burde holde seg unna grenseområdet til Nigeria. I tillegg begynte jeg den kvelden på ei bok av Liza Marklund som handler om kidnapping av europeere i Afrika. Da jeg i halvsøvne hørte bønnerop som, sannsynlig-vis på grunn av vindretningen, hørtes ekstra høye og aggressive ut, så satte det i gang et utbrudd av svært livlig fantasi. Ikke gode fantasier sådan. Samtidig visste jeg at det var nettopp fantasier det var.

Så joda. Innimellom er det litt skummelt, og noe er også litt ekkelt. Av og til må jeg argumentere overfor meg sjøl og innse at frykten er irrasjonell. Andre ganger må jeg innse at det kan være noe reelt i det jeg frykter, men at jeg i alle fall kan ta mine foroldsregler.

Å HA HUSHJELP

Latter og himling med øynene, det var min første reaksjon da jeg ble spurt om jeg skulle ha hushjelp i Kamerun. Tanken på at det kunne være aktuelt hadde ikke slått meg en gang. Jeg bor jo alene, og husarbeidet er vanligvis overkommelig, selv om det til tider ikke virker slik.

Men det skal innrømmes at det var mye jeg ikke hadde tenkt på.
Hva gjør man når man ikke kan kjøpe ferdig kjøttdeig, koteletter eller fileter på butikken? Jo, da går man på markedet og sier hvilke deler av dyret en vi ha. Så får en noen store stykker som en deretter tar hjem for å mørne det og bearbeide det. Er ikke gjort på en ettermiddag det.

Når en i tillegg må stryke alle klær som har tørket utendørs pga. mulige larver, må koke og rense alt drikkevann mm. så sier det seg selv at det tar mye mer tid enn hjemme i Norge.

Uvant er det likevel. Jeg synes ikke det er særlig behagelig å spise middag alene i stua mens det står ei dame og rydder på kjøkkenet mitt. Er usikker på om jeg ønsker å bli vant med det også, men jeg må jo også ta med i betraktningen at Chantal, som hushjelpen heter, sannsynligvis hadde vært uten arbeid om hun ikke hadde stått på kjøkkenet mitt. Det hjelper, men føles likevel rart.

Her er kjøleskapet fylt opp av kjøtt. Dersom jeg ikke har misforstått, så ligger det altså nå og mørner, og senere skal det bli fileter, kjøttdeig og pålegg. Skulle ha for en stund tenker jeg. 

PÅ PLASS I KAMERUN

Endeleg er eg på plass i Ngaoundere i Kamerun. Ein fantastisk plass er inntrykket mitt til nå. Kontrastane mellom det kaotiske inne i sentrum og det avslappa rolege her inne på stasjonen er store. Eg skal prøve å filme litt frå trafikken i sentrum ein dag og vise korleis det fungerer på veiene her. Du skal vere bra vågal om du set deg bak rattet første dag i byen.

Dersom eg skulle bu inne i sentrum trur eg det ville vore ein vel stor overgang fra rolige "Bakarøynå" i Haugesund. Må innrømme at det er godt å kunne få roe litt ned her inne på stasjonsområdet der det er  store grønne områder og lite trafikk.

Samtidig er det ikkje heilt stille her heller. Like på andre sida av muren ligg det ein bar, og me får med oss mykje musikk utover natta. Innimellom høyrer me bønnerop frå minareten i moskeen, eller kyrjeklokker frå ei av kyrkjene. I tillegg er det eit fugleliv som til og med kan få meg til å legge meg tidleg om kvelden. Utruleg mykje kvitring grytidleg på morgonkvisten, og ein av dei høyrtes helst ut som ein slags alarm. Tar vel ikkje mange dagane før eg søv over det heile.

Her bur eg. Halvparten av ein tomannsbolig. Gitter foran vinduer og myggnett foran både vinduer og dører. Fin plass. 

Må vel innrømme at sola har falma møblene litt meir enn kva som kjem fram her på bildet, men eg er nøgd med stova mi eg. 

Å PAKKE

Pakkingen skiller seg litt ut fra det jeg vanligvis er vant med.
Dopapir til togturen og tau til å henge opp myggnettet med på hotellrommet den første natta, det er ikke det jeg vanligvis har i bagasjen. Naturlig nok er ikke shampoo for nordisk hår og solkrem med faktor så veldig lett å oppdrive heller.
Ellers har jeg forstått at apoteket har det meste, men jeg tar ikke sjansen på at de har fluortablettene mine.
Klærne bør helst dekke knær og skuldre, det er jo også noe en bør ha i bakhodet når en stapper i kofferten. Litt posemat har blitt anbefalt av flere med erfaring.
Jeg har allerede sendt av gårde ei lita tønne med mye forskjellig. I den pakka jeg toalettartikler, tørrmat og ikke minst bøker. Resten har jeg planer om å få plass til i to kofferter. Skal bli spennede å se om det går.