SKYHØY STEMNING OG ROMPEVRIKKING I KIRKA

Det er jo ingen nyhet at stemningen og lydnivået i afrikanske kirker gjerne overgår det vi vanligvis opplever i Norge, men gudstjenesten sist søndag topper det jeg har opplevd til nå.
Det var høsttakkefest, og sammen med jula er det den største høytida i kirka, har jeg blitt fortalt.

Det som gjør dagen så spesiell er at ulike grupper i menigheten, som f.eks. søndagsskolen, kor, kvinnegrupper, ansatte og frivillige, ansatte på sykehuset osv,  denne dagen overrekker sin gave til kirka. De har gjerne samla inn over ganske lang tid, og denne søndagen får kirka inn en stor prosent av årets inntekt.
Showet starter når gavene skal overrekkes. Da kommer nemlig hver gruppe syngende og dansende inn i kirka til stor jubel fra resten av menigheten. For det meste er det penger som blir gitt, men det kan også gis andre gaver. Noen steder i Kamerun blir gavene auksjonert bort mot slutten av gudstjenesten.

Når alle har fått gitt sitt, så blir pengene talt opp og summen offentliggjort. Akkurat den delen er jeg nok litt skeptisk til. Summen fra hver gruppe blir offentliggjort, sammenlignet med fjoråret og rangert i forhold til de andre gruppene. Vet ikke om jeg liker alt ved det.

Samtidig så ser jeg jo den motiverende faktoren dette må ha, og det var ingenting som tydet på at noen reagerte negativt. 

Men, selv om jeg har invendinger på enkelte felt så var formålet mitt med dette innlegget å formidle stemningen i kirka denne dagen, og den har jeg definitivt ingen innvendinger mot. Jeg var veldig fornøyd med at jeg faktisk kunne henge meg med på to av gruppene. Jeg gjorde som de andre og  dansa inn med rompevrikk og rullende skuldre. Det var i alle fall det jeg prøvde på.
Jeg kunne skrevet mye mer, men resten vil jeg prøve å formidle med noen bilder og filmsnutter. Det forteller ofte mer. Beklageligvis finnes det ikke billedbevis på at vi norske dansa inn, men det gjorde vi altså, til stor jubel og allmenn munterhet.

Hushjelpa mi "varmer opp"til fortsettelsen. Det er hun som står i blått ved døra og er en av dagens kirkeverter. Ei strålende dame som elsker musikk. 

Og slik var fortsettelsen. I alle fall en bitteliten del av den. Gjengen som danser inn her, er de ansatte og de som er med i eldsterådet i kirka. Bananene er en gave.

I løpet av en 4 timers gudstjeneste er det nokså sannsynlig at en blir tørst. Denne bøtta var full av vann og sto utenfor døra. Ble en tørst så var det bare å forsyne seg.

Noen ble natulig nok sultne etter hvert også, og bananene som skulle gis som gave tiltrakk seg etter hvert flere av småbarna som lekte utenfor. 

Slik foregår det når resultatene blir lest opp. Her er det resultatet fra damegruppa jeg er med i som offentliggjøres. God respons. Vinglete filming skyldes blant annet litt kaotiske tilstander i døråpningen. 

En observant leser har vel kanskje fått med seg at det meste er filma fra utsida av kirka, og jeg må nok innrømme at jeg foretrakk å stå utenfor. Fire timer, tett i tett på en hard og dårlig trebenk når du i tillegg ikke kan språket er ikke så fristende. Fikk med meg det som skjedde likevel, og en opplevelse var det.