KJØPESENTER PÅ TRAPPA

I likhet med flere kvinner i nær familie og vennekrets, så  jeg ingen skikkelig kvinne. Jeg mangler nemlig det berømte shopping-genet. Shopping er rett og slett slitsomt og må utsettes til dager da jeg har lite annet energikrevende arbeid. Etter det jeg har forstått så er ikke dette en særlig feminin side av min personlighet.
Verst av alt er kjøpesenter. Å vandre rundt, innestengt i et stort bygg med kunstig lys og et jevnt surr er noe som gjør meg trøtt og gretten.
Samtidig så må jeg inrømme at jeg, som nordmenn flest, er en ekte materialist. Klær og "ting og tang" er gøy det, og blir jeg først presentert for varene så kjøper jeg mye, og det gjøres i rekordfart.

Derfor er jeg redd mitt år i Kamerun kan bli en dyr fornøyelse. Her kommer nemlig butikkene hjem til deg og sprer det de har å selge ut på trappa.  Gjerne flere hver dag, noe som selvfølgelig ikke er bare moro, men akkurat nå fokuserer jeg på det positive.

Vareutvalget er variert: Bananer, avocado, mango, ananas, appelsiner, tomater, kål, peanøtter, youghurt, saft, nysteikte horn eller brød, malerier, skulpturer, smykker av alle slags materialer , billedrammer osv. Dette har jeg i alle fall blitt presentert for til nå, og da har jeg bare bodd her tre uker.

Under ser dere årsaken til mine økonomiske bekymringer. Da dette bildet ble tatt hadde jeg bare vært her i to uker, og dette hadde jeg kjøpt. (Resten har jeg spist).
Det sier seg selv at jeg vil få problemer både med økonomien og med pakkingen til hjemturen dersom dette tempoet holder seg.  

 Jeg kan jo ikke komme hjem uten den obligatoriske masken. Ellers anbefaler jeg venner og  familie om å forberede seg på noget etnisk inspirerte gaver neste år. Kan jo ikke ha alt selv.