HAR KJØPT MEG HØGE HÆLAR OG "BLING BLING"

Før eg reiste fra Norge så måtte eg ta ein del valg i forhold til kva klær, sko og anna tilbehør eg skulle ta med. Eit av valga eg meinte var lett var kva sko eg skulle ta med, men det var før eg visste betre.
Som eg rekna med så er det her ytterst få stader der det er asfalt. For det meste er det hardpakka jord som blir glatt når det regnar og støver når det er tørt. Når premissene er slik så tar ei fornuftig, nordisk kvinne med seg flate, solide sko, ikkje høge hælar.

Men så var altså sko som skulle bli det som først fekk meg til å føle meg utanfor. Hudfargen gløymer eg lett, går jo ikkje rundt med speil. Klærne mine skil seg forsåvidt ut fra det majoriteten brukar, men det er fleire som kler seg omtrent som meg. Sko derimot, der skil eg meg ut.

Ikkje sånn i det daglege. I kvardagen skor meg omtrent som dei fleste andre. Men søndagen, i kyrkja, der skal det være hælar. Ikkje berre tynne, høge, stiletthælar, sjølv om ein finn det og. Nei, der er hælar i alle slags variantar, tynne, tjukke, høge, lave, kile...du finn dei alle.

Det er skoa eg har hengt meg mest opp i, men her finn du og hairextension og tånegler  i alle regnbogens fargar. Øyredobbar som matchar klærne, stoff som glinsar og fargar som viser godt igjen. Eg kosar meg stort når eg kan sitte og studere folk i smug. Nokre vil kanskje meine at det ikkje er det ein skal drive med under gudstenesta, men eg forstår jo ikkje fransk likevel så då er de først og fremst augene som får sitt.

Enden på visa har blitt at eg har gått til innkjøp av svarte pumps med ein litt høg gullfarga hæl. Dei var brukte, og eg kjøpte dei på gata. Gler meg stort til å spankulere rundt i dei. Nå er med i gjengen.

Lite sko og "Bling bling" på desse bileta, men de får i alle fall eit inntrykk av fargane. Skal ta fleire bilete av folk når eg kan kan språket betre og kan forklare dei kvifor eg vil fotografere. 

Utdanning for hørselshemmede - Det Norske Misjonsselskap (NMS)

SKEPTISK TIL MISJON OG SÅNN...?

Det er i såfall helt i orden, du er i din fulle rett.
Men noen av dere har kanskje, som meg, ikke helt fått med seg utviklinga de siste 30 åra.

Jeg var vel en av mange som i barndommen hørte om misjonærer som reiste rundt og fortalte "hedningene" om Jesus. Sjøl har jeg vel aldri hatt så mange negative tanker rundt dette, men jeg kan forstå at andre har hatt det. Jeg kan også se det problematiske i at "den hvite mann" reiste rundt med pengene sine og fortalte resten av verden hva de burde tenke og tro, og hva som var riktig og galt.

Det har nok sikkert vært slik mange steder også, men jeg tør påstå at misjonærene var "barn av sin tid"den gang, og at de også er det nå.  Med det mener jeg at respekten for andre kulturer og livssyn står minst like sterk hos en misjonær som hos nordmenn flest. Sannsynligvis sterkere også i mange tilfeller.

Når det gjelder å "tre troen ned over hodene på folk" så tror jeg virkelig en ville slitt med å få det til i Kamerun nå. Jeg har fått inntrykk av at dette er et veldig religiøst samfunn, kristne og muslimer lever side om side og samtidig har nok mange en tro som også er påvirket av annen tradisjonell tro.

Kirka her er fullt ut i stand til å drive misjon på egenhånd. Misjonsselskapet samarbeider med kirka og støtter prosjekter økonomisk eller ved rådgiving. En har ikke samme erfaring med organisasjonsbygging, styrearbeid, demokrati, likestilling ol. her som det vi har i Norge. Det er områder der vi kan bidra. Dessuten er helse og utdanning områder der misjonen tradisjonelt har bidratt mye.

Siden jeg hjemme i Norge arbeider på en skole med flere hørselshemmede elever ble jeg ganske rørt av en liten filmsnutt fra en skole for hørselshemmede som NMS/kirka her driver. Siden jeg ikke fikk til å legge inne en link her, så kommer filmen som eget innlegg like over/under dette:-) (Datakyndig er jeg ikke.)

Jeg skal ikke forsvare alt som har blitt og antakelig fortsatt blir gjort i misjonens navn, men jammen blir det gjort mye positivt også. Det var bare det jeg ville få frem.

SOMMARFUGLMASSAKREN

Ein av butikkane på "kjøpesenteret mitt" (trappa mi) sel bilete som fasinerer meg og gjer meg litt uvel på same tid.

Bileta er nemlig laga av vingene på sommarfuglar. Klarer ikkje fri meg frå tanken på alle dei vakre sommarfuglane som måtte ofre seg for at eg skulle kunne kjøpe bilete. 

Fasinasjonen var uansett sterkare enn ubehaget eg kjende, så to bilete ligg for øyeblikket  i eit skap og vil vel sannsynligvis uansett bli øydelagde i bagasjen når eg skal heim.

Ser du godt etter så ser du enkeltvingene som ligg tett i tett:

Eg måtte be kollegaen min om å spørre korleis selgaren fekk tak i sommarfuglane. Han fortalte at han først legg ei banan under eit teppe. Dette vil tiltrekke seg mykje sommarfuglar som kjem og set seg på teppet.  Deretter kler han seg i beskyttelsesdress og maske, og så gassar han dei. Må ha gått med ein del her, så eg får verkeleg ikkje håpe at dei er utrydningstruga. 

KJØPESENTER PÅ TRAPPA

I likhet med flere kvinner i nær familie og vennekrets, så  jeg ingen skikkelig kvinne. Jeg mangler nemlig det berømte shopping-genet. Shopping er rett og slett slitsomt og må utsettes til dager da jeg har lite annet energikrevende arbeid. Etter det jeg har forstått så er ikke dette en særlig feminin side av min personlighet.
Verst av alt er kjøpesenter. Å vandre rundt, innestengt i et stort bygg med kunstig lys og et jevnt surr er noe som gjør meg trøtt og gretten.
Samtidig så må jeg inrømme at jeg, som nordmenn flest, er en ekte materialist. Klær og "ting og tang" er gøy det, og blir jeg først presentert for varene så kjøper jeg mye, og det gjøres i rekordfart.

Derfor er jeg redd mitt år i Kamerun kan bli en dyr fornøyelse. Her kommer nemlig butikkene hjem til deg og sprer det de har å selge ut på trappa.  Gjerne flere hver dag, noe som selvfølgelig ikke er bare moro, men akkurat nå fokuserer jeg på det positive.

Vareutvalget er variert: Bananer, avocado, mango, ananas, appelsiner, tomater, kål, peanøtter, youghurt, saft, nysteikte horn eller brød, malerier, skulpturer, smykker av alle slags materialer , billedrammer osv. Dette har jeg i alle fall blitt presentert for til nå, og da har jeg bare bodd her tre uker.

Under ser dere årsaken til mine økonomiske bekymringer. Da dette bildet ble tatt hadde jeg bare vært her i to uker, og dette hadde jeg kjøpt. (Resten har jeg spist).
Det sier seg selv at jeg vil få problemer både med økonomien og med pakkingen til hjemturen dersom dette tempoet holder seg.  

 Jeg kan jo ikke komme hjem uten den obligatoriske masken. Ellers anbefaler jeg venner og  familie om å forberede seg på noget etnisk inspirerte gaver neste år. Kan jo ikke ha alt selv.