JODA, NOE ER LITT SKUMMELT

-Er det ikke noe som er skummelt da? fikk jeg spørsmål om nettopp. - Eller ekkelt?

Og jo, det er det. Jeg er ikke en veldig reisevant person som snakker mange språk, er trygg og selvsikker i hver en situasjon og som synes absolutt alt er spennende eller en utfordring.

Også i Norge har jeg opplevd at det er litt skummelt å flytte til et nytt sted, spesielt når det blir natt og det i tillegg er et gammelt hus med nye, ukjente lyder. Her i Kamerun er jo lydene enda mer ukjente.

Det å skru på lyset i et mørkt rom har jeg kjent kan være litt ubehagelig. Tenk om det skulle være noe der. Kakerlakker, slanger, firfisler (som jo egentlig er ganske fine) eller noe annet jeg ikke er vant med. Merker at det blir lettere for hver dag som går, og i dag kikka jeg faktisk under senga for første gang:-)

Innimellom lurer jeg også på hva menneskene rundt meg tenker om meg. Synes de det er spennende med noen utenfra, eller oppleves jeg provoserende for enkelte? I Norge finnes det jo mennesker som blir provosert og som avskyr  på grunnlag av hudfarge. Er det mange her som tenker på samme måte? Jeg er jo så veldig synlig her. Dette er tanker som gjerne kommer når det er mørkt.

For det er absolutt ingenting i hverdagen som tyder på at menneskene rundt meg synes ille om meg. Ingen stygge blikk eller dårlig behandling. Nesten litt vanskelig å tro. Skulle ønske jeg kunne garantert samme behandling av dem dersom jeg inviterte dem med meg hjem.

Hadde også en slitsom natt nylig. Tidligere den dagen hadde vi snakka litt om at en kanskje burde holde seg unna grenseområdet til Nigeria. I tillegg begynte jeg den kvelden på ei bok av Liza Marklund som handler om kidnapping av europeere i Afrika. Da jeg i halvsøvne hørte bønnerop som, sannsynlig-vis på grunn av vindretningen, hørtes ekstra høye og aggressive ut, så satte det i gang et utbrudd av svært livlig fantasi. Ikke gode fantasier sådan. Samtidig visste jeg at det var nettopp fantasier det var.

Så joda. Innimellom er det litt skummelt, og noe er også litt ekkelt. Av og til må jeg argumentere overfor meg sjøl og innse at frykten er irrasjonell. Andre ganger må jeg innse at det kan være noe reelt i det jeg frykter, men at jeg i alle fall kan ta mine foroldsregler.