Å HA HUSHJELP

Latter og himling med øynene, det var min første reaksjon da jeg ble spurt om jeg skulle ha hushjelp i Kamerun. Tanken på at det kunne være aktuelt hadde ikke slått meg en gang. Jeg bor jo alene, og husarbeidet er vanligvis overkommelig, selv om det til tider ikke virker slik.

Men det skal innrømmes at det var mye jeg ikke hadde tenkt på.
Hva gjør man når man ikke kan kjøpe ferdig kjøttdeig, koteletter eller fileter på butikken? Jo, da går man på markedet og sier hvilke deler av dyret en vi ha. Så får en noen store stykker som en deretter tar hjem for å mørne det og bearbeide det. Er ikke gjort på en ettermiddag det.

Når en i tillegg må stryke alle klær som har tørket utendørs pga. mulige larver, må koke og rense alt drikkevann mm. så sier det seg selv at det tar mye mer tid enn hjemme i Norge.

Uvant er det likevel. Jeg synes ikke det er særlig behagelig å spise middag alene i stua mens det står ei dame og rydder på kjøkkenet mitt. Er usikker på om jeg ønsker å bli vant med det også, men jeg må jo også ta med i betraktningen at Chantal, som hushjelpen heter, sannsynligvis hadde vært uten arbeid om hun ikke hadde stått på kjøkkenet mitt. Det hjelper, men føles likevel rart.

Her er kjøleskapet fylt opp av kjøtt. Dersom jeg ikke har misforstått, så ligger det altså nå og mørner, og senere skal det bli fileter, kjøttdeig og pålegg. Skulle ha for en stund tenker jeg.