JA, VI ELSKER 17.MAI

Jeg hadde ikke planlagt å blogge om 17.mai, men jeg har hatt det så gøy at jeg forteller litt likevel.
Tidligere 17.mai feiringer her i Ngaoundere har variert i form alt etter hvor mange nordmenn som har vært her og hvem som har vært her.
I år var det ungdommene som planla feiringen, men innholdet var vi sammen om å gjennomføre..

Det var noen norske besøkende på stasjonen i år, så vi startet med flaggheis og frokost og tale for de norske.
Flagget festa vi i enden på en lang stang som en vanligvis bruker til å "plukke" mango med. Denne festa vi så fast i fotballmålet. Vi sang selvfølgelig "Ja vi elsker," og undertegnede spilte trompet. Jeg gikk jo tross alt i korps og spilte baryton for omtrent 30 år siden og dermed var jeg den som var best kvalifisert.

Noen er på besøk, noen på en liten jobbvisitt, noen er snart ferdige med arbeidsåret og noen skal bli værende. 17.mai må jo uansett feires. Komiteen har fått sydd seg drakter for anledningen. At det ser ut som et finsk flagg på rød bakgrunn er fullt og helt skredderen sin feil.








Veldig mange lokale har vært med på feiringen tidligere, og når dagen i tillegg er 3 dager før deres egen nasjonaldag, så er den lett å huske. Det var gratulasjoner å få fra vi sto opp.
"Ettåringene" her er involvert i noe som heter musikklubben. Det er et barnekor, men i og med at de også spiller trommer, danser, dirigerer mm. så er nok musikklubb et bedre navn.
Musikklubben var invitert til å være med, og hadde på forhånd lært seg et vers av "Ja vi elsker".
De ledet an i toget, og like bak kom vi norske, folk fra nabolaget, lokalt ansatte og deres barn m.fl. Et skikkelig skrangleorkester med mye rytme og mindre melodi.

Må prøve å få med noen filmsnutter for å gi en liten pekepinn:

Som seg hør og bør var det leker og aktiviteter da toget var over.

Sekkeløp... selvfølgelig. 

Eggeløp... selvfølgelig.

Det er vanskelig  kjøre trillebår når den som sitter på må forklare veien. 

Heller ikke i Kamerun har man en feiring uten noe å spise. Vi hadde bakt kaker som bare det. 

"Nå er det mat"

Semplice, svært korrekt antrukket for anledningen, holdt styr på køen.

To stykker til hver. Alle må få!

Og med det avsluttet vi feiringa. Mens vi spiste begynte skyene å samle seg over oss og tordenet buldret. Ganske vanlig på denne årstida, så vi var ikke helt uforberedt. Litt etter at alle hadde gått, så slo regnet i bakken. Passende ryddevær.